Apple og Google må betale milliarder til EU

Apple-saken: 13 milliarder i skattekrav

Apple-saken går tilbake til 2016, da EU-kommisjonen krevde at selskapet skulle betale 13 milliarder euro til Irland. Bakgrunnen var at Apple, ifølge kommisjonen, hadde fått urettmessig gunstige skattevilkår i landet, og dermed betalt for lite skatt. Konkurransekommissær Margrethe Vestager uttalte at Apple i 2011 betalte så lite som 0,05 prosent i skatt av en profitt på 16 milliarder euro.

Apple anket avgjørelsen, og i 2020 fikk selskapet medhold i den første rettsrunden i EUs Retten. Imidlertid ble saken anket videre, og tirsdagens avgjørelse i EU-domstolen er endelig. Dette betyr at Apple nå må betale skattekravet til Irland.

– I dag er en stor seier for Europas innbyggere og for skatterettferdighet, uttalte Vestager etter kjennelsen.

Apple har uttrykt skuffelse over avgjørelsen og nekter for å ha mottatt noen form for ulovlig støtte fra Irland. Selskapet minner også om at skattekravet tidligere ble avvist i lavere rettsinstanser.

Google: Bøtelagt for misbruk av markedsmakt

Google ble ilagt en bot på 2,4 milliarder euro i 2017 av EU-kommisjonen for å ha misbrukt sin markedsmakt gjennom sin prissammenligningstjeneste, Google Shopping. Kommisjonen konkluderte med at Google favoriserte egen tjeneste på bekostning av konkurrenter. Google anket også denne avgjørelsen, men EU-domstolen opprettholdt boten i sin kjennelse tirsdag.

Vestager har vært en pådriver for disse sakene, og uttalte at dommene markerer en viktig milepæl i hvordan EU håndterer store digitale selskaper. Som EUs konkurransekommissær har hun tidligere møtt sterk kritikk, blant annet fra USAs tidligere president Donald Trump, som mente at EUs tiltak rettet mot amerikanske selskaper var urettferdige.

Fremtiden for regulering av teknologigiganter

Avgjørelsene mot Apple og Google er symboltunge og vil trolig sette en presedens for hvordan EU fremover vil regulere store teknologiselskaper. Med Vestager på vei ut som konkurransekommissær, ser det ut til at EU kommer til å fortsette sitt fokus på å sikre rettferdig konkurranse og skatterettferdighet i det digitale landskapet.

Disse dommene sender også et klart signal om at EU er villig til å gå til betydelige lengder for å sørge for at globale selskaper, uansett størrelse, følger europeiske konkurranseregler og skattelovgivning.